DEN FØRSTE SKRYTEMAILEN     

 

Hei alle sammen.

Nå har jeg bodd i det nye hjemmet mitt kjempelenge-faktisk i snart 3 måneder,og moren min maser om at jeg må sende ut mail til alle og fortelle hvor fin jeg er. Så her kommer det en hilsen fra meg og mammaen min.

Mammaen min hadde visst en rottweiler jente for meg, men hun bli avlivet i juni og da ble mammaen min veldig, veldig lei seg. Hun ville ha ny rottis for det er visst det som er livet sier hun, og det er jeg helt enig i jeg da. Først surret visst moren min rundt på Toten på jakt etter valp, men heldigvis ombestemte hun seg og fikk satt nesa sydover til Notodden istedet, for der var jeg :)

Jeg ble født 19.Juni på Notodden og pappaen min er fra Kroatia og heter Nemo von der Alten Festung. Han innvandret til Norge i fjor en gang tror mamma, og mammaen min hadde visst lenge "siklet"på han. Hundemammaen min heter Anaconda Ask Me Nicely og hun er fra Notodden.

Den første uken i August kom mamma på besøk til Notodden, og hun ble helt forelsket i pappaen min og ville visst helst hatt med seg han hjem (-he? Enda så søt jeg og alle søsknene mine var da gitt...), også bestemte hun seg for at hun ville ha meg og jeg flyttet fra Notodden til Kantarellen.

Den første kvelden. Jeg fant fort buret med de gode teppene og foretok en akutt innflytting i Kantarellen :)

Den første kvelden i nytt hjem syntes jeg i grunnen alt var ganske kult. Det var masse snåle leker etter den forrige rottisen som bodde her + at mamma har akyvedørsgarderobe med speil på soverommet og jeg brukte masse tid på å prøve å få den andre valpen der inne til å komme ut og leke. Etterhvert som jeg har bodd her litt har jeg begynt å lure på om den valpen i speilet er litt slem ettersom den alltid bare står og stirrer på meg, så jeg har prøvd å være morsk og sette henne litt på plass, men hun viker ikke da heller...Nå i det siste har jeg kommet frem til at så lenge hun holder seg der inne og jeg holder meg her ute får det bare være, så nå bare følger jeg litt med på henne innimellom sånn som hun tydeligvis gjør med meg også.

Jeg lengtet ikke etter søsknene mine da jeg flyttet jeg. Mammaen min syntes det var ganske tøft av meg, men jeg har sagt hele tiden at jeg er ganske tøff jeg da. Det er mye som er skummelt sånn med en gang, men så fort jeg har fått boffet et par ganger mot det som er skummelt er jeg klar for å gå og undersøke nemlig. Dessuten var jeg jo ikke alene-valp heller siden den speil-hunden er her hele tiden.

Mammaen min syntes visst også jeg var ganske voksen av meg da vi la oss den første kvelden; når jeg så at mamma la seg i sengen med dynen over seg bare krøllet jeg meg sammen på gulvet. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det var så "voksent", jeg skjønner da vel at når mennesker legger seg i sengen på den måten så akal det soves...??? Men mamma har sagt at ikke alle valper vokser opp på soverommet, så derfor er det mange valper som føler seg alene og piper veldig når de flytter til nytt hjem, søsknene ikke er der og mennesket atpåtil forsvinner opp i en sen. Men ikke jeg da for jeg er født og oppvokst på soverom jeg :D

Mammaen min bor på et sted med en liten hage også bor det masse, masse andre hunder i andre leiligheter. Av og til vi mange som samles "på plassen":

Her er jeg på min første "på-plassen -date". Da var jeg like stor - eller liten kanskje - som Lilly, en Yorkshire terrier, og vi var veldig gode lekekamerater en stund, helt til hun begynte å krympe...

Den første tiden her var det fortsatt varmt ute så da satt mamma mye ute mens jeg fikk gå løs rundt på hageflekken og litt rundt omkring. Da var masse, masse barn som ville hilse på meg hele tiden og det syntes jeg var så koselig. Også var det mange voksne også da, og etterhvert kom det andre hunder også. Mamma lo av meg fordi jeg bjeffet hver gang det kom noen, men det syns jeg egentlig var litt dårlig gjort for jeg skulle vel passe på selvom jeg bare veide 4 kg.vel ???

Mamma sier det er så deilig at jeg er så sosial; jeg synes nemlig set er veldig stas når folk vil hilse på meg og kose med meg, jeg Den forrige hunden til mamma var visst ikke sånn i det hele tatt og mamma sier at hun har sett kjempestor forskjell på oss fra første dag. Jeg begriper ikke hvorfor hun forrige hunden ikke likte å hilse på mennesker...? Jeg vil gjerne hilse på alt og alle jeg, så av og til sier mamma at ikke alle mennesker liker å hilse på hunder og da må vi la vær - det er også ganske rart synes jeg.

Mammaen min skaffet barnepike til meg hver dag de første tre ukene mens hun var på jobb. Da kom enten hun som skulle bli turtanta mi eller bestemoren min sånn i 10-tiden  og var sammen med meg til klokka 14. Også tok mammaen min seg 4 uker ferie og da trente vi på å være lenger og lenger alene hjemme. Nå er jeg hjemme alene fra 7:30-11:30, da kommer turtanta og tar med meg og Gaia i skogen en time. Det er veldig morsomt og jeg blir så sliten og fornøyd. Når mammaen min kommer hjem 16:30 er jeg som regel så opptatt av å sove og drømme ut nye taktikker for hvordan gølve Gaia at det er ikke alltid jeg kommer og hilser en gang.

                 

Gaia er en tre år gammel Bluecoated Briard; det er maaaaasse,maaaasse pels å bite i :-D

    

        

Ellers bor det både dalmantinere, lhasa apso, flatcoat og rottweiler her som jeg ser og leker med stadig vekk.

I September var mannaen min på tur-date til Rundvann og jeg fikk være med. Daten til mamma hadde med reinskinn som var såååå gode å sitte og ligge på:

Også har mamma ei gæærn venninne som heter Solveig da.

Solveig fant like godt ut her for litt siden at hun og mamma og jeg og menneskebabyen Kira skulle kjøre til Stavanger og henter to doberman. Så her en natt ble jeg og mamma hentet klokken 2 på natten også kjørte vi av gårde! Jeg blir egentlig bilsjuk jeg, men på denne turen endte jeg opp med å bare droppe hele bilsyken. Mamma var veldig imponert, for hun synes det er rart at jeg jan kjøre til Stavanger uten å spy når jeg spyr bare jeg tenker på å kjøre til Fredrikstad.

Her får jeg smake på mammas frokost utenfor Kristiansand.

I Stavanger bodde de to dobermennene Aimi og Broncko. Jeg syntes de var litt skumle med en gang, men det gikk fort over. Aimi er en fem år gammel tispe, og hun er veldig leken og kul altså! Det hender hun er litt streng også, men mamma sier jeg trenger all oppdragelse jeg kan få (-hæ???).

Hundeliv i stua - vi er ganske flinke en kort stund for;

Her er kaoset gjenopprettet :)

Nå skal visst Aimi flytte tilbake til Stavanger for hun som eide henne før orket ikke å selge henne likevel, så snart blir det bare Broncko jeg kan herje med. Men han er både leken og snill han også, også er han og litt sånn streng som mamma sier det er bra at voksne hunder er mot meg.

Også har vi gått på kurs da - vi har vært på valpekurs hos noen som heter Din beste venn. Det var ganske gøy syntes jeg, men mamma kjedet  seg på kurs hun da siden hun ikke lært noe nytt. Men hun sa hun gikk dit for min skyld og jeg lærte i hvertfall å kjøre buss og tog også fikk jeg hilse på noen hunderaser vi ikke har hjemme her. Og jeg tror egentlig mamma syntes det var litt gøy innerst inne også, for jeg var den flinkeste valpen i hele klassen så hun var nok litt stolt.

Nå sier mamma at vi bare skal trene for oss selv frem til over jul og da skal vi gå på bronsjemerkekurs. Vet ikke helt hva det er jeg, men jeg synes det høres litt alvorlig ut. Men mamma sier jeg er en hund som trenger en jobb, og dessuten er jeg visst glup også. Også snakker mamma om at vi skal dra på ukekurs på fjellet ti våren/ sommeren bare hun finner et sted hun liker - da skal vi lære enda mer lydighet + bruks, så det blir gøy.

Nå om dagen bruker jeg hodet mitt mest til å søke etter godbiter, gå pølse-spor og å lete etter mamma når hun har gjemt seg. Mamma begynte å lære meg godbitsøk da jeg var ti uker for det er vist da vi valper er mest mottakelig for den type trening. Også har vi avansert til pølsespor; det er skikkelig morro og jeg hyler av utålmodighet når mamma binder meg fast til et tre og går av gårde med pølsen i en snor etter seg og blir borte. Når hun kommer tilbake og jeg får gå, kaller mamma meg for støvsugeren fordi nesa mi er så klistra til bakken :) Og finner pølsene ja, det gjør jeg jo da! Mamma sier hun håper hun ikke møter noen når hun går med "pølsen i bånd" for hun tror visst hun ser ganske dum ut - mennesker er rare altså!

Mamma sier at vi skal  trene på helgene sammen med Solveig og Broncho snart og det blir nok gøy.

I Fredrikstad bor det en dachs som heter Jenny. Ja, det bor visst flere der, men det er bare Jenny jeg kjenner da. Og Jenny er kul! Bortsett fra at hun krymper... Det synes jeg er litt rart; for hver gang jeg er og besøker Jenny er det blitt lenger ned til henne. Er litt bekymret for akkurat det der for hvis Jenny forstsetter på den måten blir hun jo helt borte til slutt.

 Her sjekket jeg tannstatusen hennes mens Jenny forstsatt var stor.

Mamma synes visst det er bra at Jenny blir mindre hun, og hun sier hun er glad for å være ferdig med den 8 - 15 ukers perioden for nå begynner jeg å bli litt mer hund. Mamma driver også å prater om at når jeg blir stor skal vi kjøre noe som heter Sacco-vogn og det synes jeg høres veldig gøy ut; jeg skal kooose meg der jeg ligger i vognen og ser på omgivelsene mens mamma springer rundt i østmarka :) Men jeg må visst bli to år først så det er jo fryktelig lenge til...

Ellers er jeg visst pen også, så mamma sier jeg skal på utstilling 10.November. Jeg har vært på en hundeutstilling, men da var jeg for liten til å vise meg frem, men på Kongsberg 10.11.07 skal jeg få vist meg. Mamma tør  ikke å vise meg frem selv så det er Guro, mammaen til det gale dalmantinerne, som skal vise meg frem. Mamma bekymrer seg visst for mye rart, men akkurat nå driver hun og maser mest på at je må få rett hår på ryggen...? Akkurat som ikke håra mine er fine nok som det er?? Men, altså, jeg har bølger på ryggen og det skal visst ikke ha, så mamma tror jeg kan bli diska pga det enda så pen resten av meg er. Også bekymrer hun seg visst for at ikke ørene mine er bra nok og at jeg er for lys i tan-fargen min... Hallo???? Da er det mye bedre med bestemor som sier at det viktigste er at jeg er snill.

Og  jeg er ganske snill :)

Jeg er visst ganske bestemt av meg, og mamma sier til og med at jeg er steil, men snill er jeg selvom jeg har egen vilje. Dessuten  har jeg hørt mamma si til andre mennesker når hun tror jeg ikke hører  at det er deilig med en hund som ikke er så myk og som har selvtillit og egne meninger, så jeg tror nok mamma er ganske så fornøyd jeg. Også har jeg og hørt mamma si at når man har tatt bronsjemerket med dachs er det å gå over til å trene rottweiler "piece of cake", så jeg tror ikke mammaen mi har vondt av at jeg er litt sta jeg :)

Se sååå søt jeg er da - med smokken jeg har stjålet fra Kira :)

I dag da jeg var på tur med Christin og Gaia orket jeg ikke å leke noe særlig med Gaia for jeg følte meg litt slapp. Turtanta trodde kanskje det var fordi mamma hadde slitt meg ut med pølsespor i skogen og på grusplassen + lek og lang tur i går kveld, men mammaen min har hatt omgangssyke hun, så den siste uken har hun vært skikelig kjedelig.Når vi var ute i går var det bare fire pølsespor til meg, så det var ikke derfor. Men; jeg har feber jeg :( Mamma puttet en lang, tynn ting inn i rumpa mi da hun kom hjem fra jobb i dag også sa hun til meg at jeg har 38,9 i feber. Vet ikke helt hva det betyr jeg, men jeg føler meg sliten så jeg sover for det meste, men jeg har matlysten i behold for det da :) Vi skal visst til doktorn i morgen. Mamma sier også at hvis det er kennelhoste kan det hende jeg ikke får lov til å vise meg frem på utstilling 10.November for jeg er visst så smittefarlig for andre hunder. Akkurat nå bryr jeg meg nada om det for nå vil jeg bare hvile.

Mamma sier vi snart skal sende mer mail med flere bilder for mamma har visst fått nytt kamera hun gleder seg til å bruke, men inntil da;

Hadet bra alle sammen,

Hilsen Deianeira og Hilde.